Vi har lite tid til innbyggermedvirkning. Hva gjør vi da?
Fra innbyggermedvirkning til forpliktende partnerskap om å nå målene
Å ha en klar, strategisk tanke bak medvirkningen i planprosessene kan både forenkle arbeidet, og øke utbyttet av dialogen. Medvirkning uten strategisk retning for hva man vil oppnå kan bli en tidkrevende øvelse, som har begrensa effekt ut over å vise at krav til medvirkning er oppfylt. På sitt beste er medvirkning en ressurs for politikkutvikling og verdiskaping.
I alt planarbeid er det viktig å samordne kreftene om en villet utvikling. Ofte må både innbyggere, bedrifter, organisasjoner og kommunen spille på lag for å sette planene ut i livet. Endring krever ressurser som tid, kunnskap og kapital. Innbyggere og virksomheter i kommunen er viktige medspillere, men partnere i utviklingsarbeidet finnes også utenfor kommunegrensene. Kanskje i utlandet.
Mulighet for partneravtaler
Ressurser må koordineres slik at fellesskapet får til mer enn aktørene klarer hver for seg. Det benevnes ofte som «samskaping». Strategisk dialog i planarbeidet kan lede til intensjonsavtaler og utviklingskontrakter med aktører som kan gi betydelig handlekraft i gjennomføringen. Samtidig kan viktige samfunnsinteresser settes på agendaen, som for eksempel likestilling og inkludering, mangfold, ungdomssatsing, eller folkehelse. Partneravtaler og samskaping er viktige grep i verdiskaping og arbeidet med å nå bærekraftmålene.
Bruk eksisterende arenaer
Innbyggermedvirkning kan være en del av den strategiske dialogen for å skaffe ressurser og handlingsrom for utvikling. Å koble kommunens behov for dialog inn mot nettverk og treffpunkt som mange bruker i hverdagen er ressurseffektivt, og man når som regel ut bredere enn ved at kommunen rigger sitt eget opplegg. Når kontakten er opprettet, kan man gå raskt i gang med å sette tiltak og samarbeidsprosjekter ut i livet. Og de samme nettverkene og treffpunktene kan brukes senere, når nye satsinger skal drøftes og planer rulleres.
Ressurser som finner hverandre
Skaff deg oversikt, og se etter fellesnevnere, og muligheter for å koble folk, aktører og miljøer som har ulikt ståsted og innfallsvinkel med hverandre. Se på hvilke utviklingsprosesser er i gang i kommunen. Hvem er med i dem, og hvem deltar ikke, eller lite? Hvilke arenaer er i bruk? I hvilke kanaler skjer kommunikasjonen? Spill på lag med de som er aktive i samfunnsutviklingen, og utfordre dem til å ta et bredere perspektiv. Inviter til bredere deltagelse, og ta opp spørsmål og tema som kanskje ikke diskuteres pr. i dag, men som er viktig for å oppnå samfunnsverdi og bærekraft.
Handling er målet
Det er viktig å spørre seg hva man vil ha ut av de ressursene man investerer i medvirkningen. Målet er ikke at kommunestyret vedtar plandokumentet, men at prosessen resulterer i praktisk handling langs den kursen man har vært sammen om å stake ut for kommunen som samfunn. Planen beskriver hvor vi er på vei. Den kan gjerne oppsummeres i form av en framtids-fortelling eller et kortfattet manifest, som kan spres i ulike kanaler og gjør det enkelt for en som ikke har forhåndskunnskap om plandokumentet å handle i tråd med intensjonene.