Lag utkast til samfunnsdel

Innhaldet i samfunnsdelen legg grunnlaget for at samfunnsdelen skal fungere som eit politisk styringsdokument. Samfunnsdelen må gje tydeleg retning og vise prioriteringar som det er mogleg å følgje opp i kommuneorganisasjonen. Det er særleg sentralt at prioriteringane i samfunnsdelen let seg følgje opp i økonomiplanlegginga.

Samfunnsdelen skal vise dei lange linjene for utviklinga i kommunen. I samfunnsdelen omfattar dette ofte visjon, hovudmål og arealstrategien. Dei lange linjene gjeld fleire område som krev at kommunen greier å halde fast på ei ønska utviklingsretning over fleire kommunestyreperiodar.

Samtidig må samfunnsdelen også vere tydeleg på kva som er dei politiske prioriteringane i valperioden. Desse satsingsområda skal gje tydlege retning for administrasjonen og kommuneorganisasjonen sitt arbeid.

‍

Administrasjonen og kommunestyret bør samarbeide tett om å utarbeide framlegg til samfunnsdel. Denne saksførebuande arbeidsforma skil seg frå den tradisjonelle sakshandsaminga i ein kommune, der det er tydelege skiljelinjer mellom politikk og administrasjon.

Gjennom ein meir samskapande saksførebuande prosess kan politikk og administrasjon jobbe mykje tettare. Dette krev gjensidig tillit mellom politikk og administrasjon i kommunen. I tillegg krev det at administrasjonen evner å jobbe prosessfagleg, ved å leie samskapingsprosessen. Både kommunestyret og administrasjonen må i tillegg innsjå at samfunnsplanlegginga er ein grunnleggande politisk prosess, som utfordrar administrasjonen til å sette dei folkevalde i ein leiande rolle og som utfordrar dei folkevalde til å ta rolla som samfunnsutviklar på alvor.

Ein slik samskapande prosess kan til dømes skje gjennom bruk av politiske arbeidsverkstadar, eller anna eigna arbeidsform. Tidleg i prosessen bør administrasjonen legge til rette for at kommunestyret får legge sentrale premiss for planarbeidet. Administrasjonen kan så jobbe vidare med desse premissa og sette dei inn i ein planfagleg samanheng, for å så gå tilbake til politikarane og hente nye innspel undervegs i arbeidet. Slik kan framlegget til samfunnsdel bli til i vekselverknad mellom politisk arbeid og planfagleg arbeid i administrasjonen. Kommunen kan og velje å ha dialog om førsteutkastet med ulike innbyggargrupper, lokalt næringsliv, fylkeskommunen og statsforvaltar før ein ferdigstiller høyringsutkastet.

‍

Krav til innhaldselement i samfunnsdelen

Det er få formelle krav til innhald og utforming av samfunnsdelen, og kommunen kan tilpasse innhaldet til sine behov og mål for arbeidet.

Plan og bygningsloven definerer likevel nokre innhaldselement som må vere med i samfunnsdelen:

• ei skildring av satsingsområde.
• ei skildring av overordna mål for både kommuneorganisasjonen og samfunnet.  
• ei skildring av strategi(ar) som er velt for å nå måla.
• handlingdel som skildrar korleis planen skal følgast opp i dei fire neste åra eller meir.

Ein del kommunar gjer i tillegg desse grepa i innhaldet:  

• Inkluderer arealstrategi som viser kva føringar samfunnsdelen legg for arealbruken i kommunen. Se også denne filmen.
• Refererer styrkar og utfordringsbilde frå kunnskapsgrunnlaget.  
• Refererer hovudgrepa i prosessen, til dømes sentrale tiltak for medverknad.  

Tema kommunen må ta omsyn til i samfunnsdelen

Når det gjeld det tematiske innhaldet i samfunnsdelen er det på enkelte område lagt sterke føringar for kva tema kommunane må ta omsyn til i planarbeidet.

• Plan og bygningsoven §3-1 definerer «oppgaver og hensyn i planlegging etter loven». Dei omsyna som er lista opp i §3-1a-h må kommunen vurdere i arbeidet med samfunnsdelen.

• Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging legg føringar for kva omsyn kommunane skal ta i den kommunale planlegginga. Forventningsdokumentet blir oppdatert av kvar regjering og gjeld for 4 år.

Kommunen kan sjølv vurdere på kva måte dei innarbeider desse tematiske omsyna i samfunnsdelen, og vektlegging kan variere frå kommune til kommune. Men administrasjon og politisk leiing i kommunen bør vere medvitne til korleis desse føringane vert tatt omsyn til i den langsiktige utviklinga i kommunen. Arbeidet i planstrategien og planprogrammet legg grunnlaget for kva kommunen skal prioritere i sitt planarbeid.

I planstrategien har kommunen lagt føringar for heilskapen i kommunen sitt planverk. Kva ambisjon kommunen har for forenkling av planverket og samanhengen mellom dei ulike planelementa har innverknad på innhaldet i samfunnsdelen. Om kommunen har ønske om å redusere talet tematiske kommunedelplanar kan dette bety at fleire tematiske områder må innarbeidast i samfunnsdelen.  

For å vere eit godt styringsverktøy må det vere enkelt å forstå kva som er dei overordna strategiske grepa og målsettingane i samfunnsdelen. Ein god samfunnsdel treng difor ikkje vere omfattande, men må vere tydeleg på dei overordna prioriterte områda og gje retning for handling og samhandling.

Samfunnsdelen bør gje grunnlag for å jobbe heilskapleg og på tvers av sektorar. For å lukkast med dette bør samfunnsdelen ikkje vere for detaljert eller sektorspesifikk, men heller sette ei overordna retning som kan gjelde på tvers av sektor i kommunen.

‍